//
du leser...
arkivpolitikk, bedriftsarkiver, Privatarkiv

Bevaring av arkiver fra olje- og gassektoren. En annerledes tilnærming til privatarkivarbeidet.

Stortingsmeldingens bestilling

Melding til Stortinget nr. 7 om Arkiv (Arkivmeldingen) fremhever betydningen av å få en samlet samfunnsdokumentasjon der arkiv fra statlig, kommunal og privat sektor utfyller hverandre som kilder til et helhetlig bilde av samfunnet.

Meldingen anbefaler videre at ”statsarkiva, i tillegg til dei regionale oppgåvene, også kan ta på seg ein del oppgåver for etaten under eitt, uavhengig av geografisk tilknyting.” Man ser for seg at en slik utplassering av etatsoppgaver kan styrke det regionale elementet i etaten og utnytte kreativitet og fagkompetanse optimalt. Statsarkivet i Stavanger (SAS) og satsingen på petroleumssektoren nevnes som et godt eksempel på en slik organisering, der statsarkivet allerede ”har eit særleg nasjonalt ansvar for arkiv etter aktørar i oljeindustrien”

SAMDOK-prosjektet skal følge opp Arkivmeldingens intensjoner om helhetlig samfunnsdokumentasjon og derunder utarbeide ny strategi for privatarkivarbeidet. Tradisjonelt har Arkivverket arbeidet separat mot offentlige og private arkivskapere. Statsarkivene har, med relativt små ressurser, forsøkt å fordele disse tynt på alle arkivoppgaver innenfor vedkommende region. Erfaringer har vist at dette ikke gir et godt nok resultat, særlig på privatarkivsiden. Økt konsentrasjon om noen arbeidsfelt er nødvendig dersom man skal ha en reell mulighet til å være i forkant av utviklingen.

Norsk olje- og gassarkiv

Norsk oljealder regnes fra slutten av 1960-tallet, da det første store norske oljefunnet gjorde landet til en nettoeksportør av olje. Internasjonalt har olje og gass dominert det globale geo- og sikkerhetspolitiske landskapet fra slutten av 1800-tallet, og gjør det i dag kanskje mer enn noensinne. Energisikkerhet har høyeste prioritet for alle industriland. Oljeprodukter i alle dens former dominerer alt det vi omgir oss med. En samfunnssektor som har så dominerende betydning både i Norge og internasjonalt tiltrekker seg naturlig nok oppmerksomhet fra alle som er opptatt av næringsutvikling, politikk og samfunnsliv, og bør derfor også være en av Arkivverkets fremste oppgaver å dokumentere.

I desember 2013 vedtok Arkivverkets toppledergruppe å igangsette pilotprosjektet ”Norsk olje- og gassarkiv” med tanke på å etablere dette som en egen enhet.

I Arkivverket er oppgavefordelingen slik at Riksarkivet håndterer arkiver etter sentralstatlige myndigheter. Statsarkivene håndterer arkiver etter regionale eller lokale myndigheter innenfor sitt geografiske område. I prosjekt Norsk olje- og gassarkiv ønsker vi å tilnærme oss en annen måte å løse oppgavene i Arkivverket på. Dette gjør vi ved at en regional enhet (SAS) får ansvaret for både sentralstatlig, regionalstatlig og privat materiale fra én sektor for hele landet (olje- og gassektoren).

Ved å definere oppgaveløsningen som et treårig prosjekt ønsker vi å undersøke nærmere hvordan denne måten å arbeide på kan formaliseres. Vi ønsker videre å finne ut om denne måten å løse oppgavene på vil øke inntektsmulighetene til oppgaven (gi mer inntekter), og vi vil bruke erfaringene til å vurdere om flere av Arkivverkets oppgaver kan løses på tilsvarende måte.

Ved SAS har man i en årrekke hatt arkivene etter olje- og gassektoren som et spesialfelt. Dette arbeidet har resultert i at man i dag har ca 4000 hm med arkiver etter private og offentlige arkivskapere knyttet til denne sektoren. Arkivene brukes av næringen selv, men også av forskere og andre som har behov for informasjonen i dem, i inn- og utland.

Som resultat av dette har SAS tatt initiativet til å starte et europeisk nettverk for aktører innen dokumentasjon av sektoren. Nettverket har deltakere fra de viktigste selskap og oljeeksporterende land i Europa og Midt-Østen. Dette forteller oss at det er stor internasjonal interesse for feltet.

Erfaringer

Ved å arbeide systematisk med en sektorvis tilnærmingen til arkiver på denne måte, har man i Stavanger erfart følgende:

  • Personalet utvikler en unik kompetanse på et svært spesialisert område (om bransjen generelt og fagkunnskap om næringens arbeidsområder, bruksbehov osv).
  • Inngående kjennskap til sektoren og aktørene gjør at man knytter viktige forbindelser og inngår i nyttige nettverk bestående av arkivskapere, bevarings- og formidlingsinstitusjoner og brukere.
  • Tett oppfølging av sektoren gir kunnskap om viktige endringer og gir sjanse til å være i forkant av utviklingen (arkivdanning, fusjoner/fisjoner i bransjen, forskningsbehov, m.m.)
  • Samarbeidet med de ulike aktørene blir av en slik karakter at det blir lettere å inngå avtaler om forpliktende samarbeid knyttet til deponering, oppdrag, o.a. Vi har allerede deponeringsavtaler med de fleste pionerselskapene.
  • Sammenstillingen av privat og offentlig materiale gir brukerne en enkel og samlet tilgang til materialet og sikrer at overlappende informasjon ikke bevares flere steder.

Satsingsområder

Viktige satsingsområder videre vil være å kartlegge viktige aktører innenfor sektoren, utarbeide bevaringsstrategier, samt få til avleverings/deponeringsavtaler med disse. Deponering av elektroniske privatarkiv blir her en særlig viktig utfordring dersom vi skal klare å sikre også nyere arkiver fra denne bransjen. Så langt har vi tenkt mest på å bevare relevante arkiver fra petroleumssektoren. Fremover vil det være like viktig å se til at arkivmaterialet kommer til nytte og blir brukt. Vi er derfor i full gang med å forenkle tilgangen til arkivene og etablere forskningsordninger i et samarbeid mellom oljeselskap, museer og forskningsinstitusjoner

Alt til Stavanger?

Norsk olje- og gassarkiv har sitt tyngdepunkt i Stavangerregionen. Nær sagt alle de sentrale aktørene, både innenfor privat og offentlig sektor, er plassert her. Men etter hvert som flere olje- og gassfunn er gjort lenger nord på norsk kontinentalsokkel, og fordi underskogen av leverandørbedrifter blir stadig viktigere i alle landsdeler, er viktige arkiver også skapt utenfor Rogaland.

Norsk olje- og gassarkiv har et nasjonalt ansvar. Men det betyr ikke at alle arkiver skal plasseres her. Det viktigste med denne satsingen er at man har ett organ med olje- og gassektoren som sin hovedoppgave og som kan koordinere bevaring av arkiv fra denne bransjen. SAS har allerede et omfattende nettverk bestående av aktører innenfor sektoren og har ervervet seg betydelig kompetanse innenfor dette samfunnsområdet. Det vil gjøre det enklere å skaffe ressurser til arkivbevaring, uansett hvor arkivene fysisk blir plassert, og å være i forkant ved hendelser som krever handling. Samtidig vil lokale arkivinstitusjoner kunne ha et sted å henvende seg dersom man ønsker hjelp til å bevare store og komplekse arkiver.

Etter vårt syn har arkiver som regel størst interesse for lokalmiljøet der materialet er skapt. Dette forholdet bør også i hovedsak styre fysisk plassering. En nasjonal sektorløsning i samspill med lokale bevaringsinstitusjoner vil forhåpentligvis kunne gi en enda bedre privatarkivbevaring.

Diskusjon

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: