//
du leser...
formidling, Privatarkiv

De små historiene i den store historien finnes i privatarkivene.

Kvinner på ei bru i Brønnøysund. Bolighus i bakgrunnen. AIN.NA143.0486

Ei bru i Brønnøysund fotografert av en ukjent tysk soldat under andre verdenskrig. AIN.NA143.0486

Når Nord-Norges historie skal fortelles vil forfatteren Dag Skogheims (f 1928) privatarkiv være en viktig kilde til kunnskap om flere forhold i landsdelen og da særlig enkeltmenneskenes opplevelser i historien. Arkivet Skogheim har samlet er spunnet rundt særlig fire hovedtema: Tuberkulose, 2. verdenskrig, arbeiderbevegelse og folkeminner. De samme temaene finner vi igjen i hans forfatterskap. Skogheim har valgt å avlevere sitt arkivmateriale for å sikre at det blir bevart og gjort tilgjengelig for ettertiden.

Utdrag fra Dag Skogheims forord i hans bok «Fiender og mennesker: krig over Sør-Helgeland» (1990)

Femti år er lang tid i menneskelivet.
Ett menneskes erindringer kan fortelle noe om folks samlede historie.
Femti menneskers erindringer kan gi en nokså presis beskrivelse av folks samlede historie.
Men det er bare en systematisk innsamling av vidt forskjellige informasjoner som kan gi oss en tilnærmet rimelig og pålitelig historie.
[…]
Min forskning har lært meg at selv etter førti, femti år lever fortsatt mennesker med klare hjerner og hjerter som banker for rettferd og respekt for folk.
De er og blir de aller viktigste kildene.
Men ved siden av dem finnes alle slags skriftlige kilder, bilder og ja, musikk. Alt dette er avgjørende komponenter for å sette sammen den helheten som er vår egen historie.
Krigen med sine ekstreme hendinger hører også med her.
Denne gangen tar jeg for meg den.
Det blir den enkelte lesers oppgave å supplere meg og utvide vår felles viten. I den sammenhengen er alle opplysninger viktige. Det blir hver enkelts ansvar å sikre kildene før de de kastes som skrap av vettløse individer eller likegyldigheten.

De små historiene i den store historien
Privatarkivene forteller historien om Nordland fra andre vinkler og mye bredere enn det vi kan se i materialet fra de offentlig skapte arkivene. De personlige beretningene og oversikten han har samlet finnes ikke bevart i de offentlige arkivene.

Skogheims innsamlingsarbeid faller inn i en tradisjon for historiefortelling nedenifra, med fokus på vanlige mennesker i motsetning til politikere, statsmenn og generaler. Han har konsentrert seg om de undertrykte, fattige eller på andre måter marginaliserte, som tradisjonelt ikke har fått sine fortellinger innskrevet i historiebøkene.

Gjennom å behandle alle sine kontakter respektfullt og med et åpent sinn, har han vunnet tillit og tilgang til informasjon som nødig ble snakket om. Det er flere grunner til at hendelser er blitt fortidd; traumer, tabuer og skam er noen av dem. Enkeltskjebner har gjennom Skogheims arbeid blitt satt i kontekst og sammenheng og fått anerkjent både et ansikt og en historie.

De personlige fortellingene han har samlet i lydform har sikret et unikt kildemateriale som var i ferd med å forsvinne sammen med de menneskene som hadde opplevd dem. Disse menneskene kunne fortelle om ekstreme situasjoner, sine egne reaksjoner, opplevelser og tanker om hvorfor ting ble som de ble. Her er tre konkrete eksempler fra Skogheims arkiv hvor temaene arbeiderbevegelse, 2. verdenskrig og tuberkulose settes i kontrast mot det som finnes i de offentlige arkivene:

I gruvebyen Sulitjelma i Nordland kom det til store konflikter for om lag hundre år siden. Gruvearbeiderne protesterte mot slaveliknende arbeidsforhold og norske styresmakter tok gruveselskapets side i saken. Arbeidernes opprør ble besvart med militærmakt. Legger man kun de offentlige dokumentene til grunn får man et ganske ensidig innblikk i hva som skjedde og hvorfor. Her kan for eksempel Dag Skogheims privatarkiv nyansere hendelsene og forklare hvorfor ting ble som de ble blant arbeiderne.

To menn ror. AIN.NA143.0134

En gruppe engelske soldater ble tatt til fange av tyske soldater. En av de engelske hadde et fotoapparat som ble konfiskert. Filmen ble senere fremkalt i Tyskland. Både fotografen og de to avbildede er ukjente. AIN.NA143.0134

I rapportene som ble gitt ut av myndighetene etter andre verdenskrig ble de nordnorske soldatene levnet liten ære av offiserene som ledet dem og siden skrev rapportene. Rapportene stempler soldatene som udugelige og ubrukelige. Dag Skogheims privatarkiv kan dokumentere en annen og mye mer nyansert historie. Soldatene ble kastet ut i en vanskelig situasjon uten ordrer å forholde seg til eller utdannede offiserene som støtte. En del av soldatene hadde med seg negative erfaringer med den norske militærmakta og offiserene fra hendelsene i Sulitjelma.

Den offentlige dokumentasjonen om tuberkulosen har et ovenfra og ned-blikk. Myndighetene og legene har skapt journaler og protokoller som forteller om sykdomsutvikling, smittevern og behandlingstiltak. I privatarkivene dokumenteres sanitetsforeningenes arbeid mot tuberkulosen på grasrotnivå og intervjuer med dem som levde i årevis på store tuberkuloseinstitusjoner med liv og død. Tuberkulosen finnes også som tema i kunsten, både bilder, toner og tekster. Kunsttrykkene har ikke plass i de offentlige arkivene, men kan finnes som dikt i avisene, bilder i kunstsamlinger og skillingsviser sunget landet rundt.

Intervjusamling
Det som fremfor alt kjennetegner Dag Skogheims arkiv er mengden intervjumateriale i lydform. Det aller meste av det analoge intervjumaterialet er allerede digitalisert.

Blant de eldste opptakene finnes unike intervjuer han gjorde med eldre mennesker som var øyevitner til store arbeiderkonflikter i Sulitjelma på første halvdel av 1900-tallet. De forteller om arbeidermønstringa på isen på Langvatnet i 1907, arbeidsavtaler som minner om slavekontrakter og gir uttømmende beskrivelser av dagligliv og strev i gruve og hjem i Sulitjelma.

Fire tyske soldater på en dressin. AIN.NA143.0099

Tyske soldater på vei mot Narvik. Mellom Verdalen og Steinkjer brukte noen av dem dressin som fremkomstmiddel.

Skogheim har også sporet opp og intervjuet tyske og østerrikske soldater om deres opplevelser i Nord-Norge under krigen. Han har særlig fokusert på felttoget gjennom Nordland fra Værnes til Narvik våren 1940. Norske soldater og sivile er også intervjuet om de samme hendelsene. Fortellingene fra begge sider kan bekrefte hverandre i de store linjene, og gir samtidig et innblikk i hvordan ulike personer opplever den samme hendelsen ulikt. Foruten felttoget 1940, har han også samlet materiale om andre hendelser i Nord-Norge under krigen, og i samarbeid med to andre dokumentert Lofotraidet i 1941.

Der finnes tilsvarende grundige intervjuer om flere forhold omkring sykdommen tuberkulose. Dette materialet er overlatt Universitetet i Tromsø og er klausulert av personvernhensyn.

Les mer om Dag Skogheim og hans arkiv hos Arkiv i Nordland.

Diskusjon

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: