Fotografiet, i form av daguerreotypiet, ble født for 175 år siden. Metoden ble raskt tatt i bruk i nyhetsrapportering og portrettfotografering. Etter hvert ble fotografiet allemannseie, og det ble brukt til å dokumentere ulike ting for offentlige myndigheter, bedrifter, organisasjoner, institusjoner og privatpersoner. Fotografier kan være et dokument i arkivlovens forstand dersom det er blitt til som ledd i en virksomhet. Arkivlovens § 2. Definerer begrepene dokument og arkiv slik:
a. dokument: ei logisk avgrenda informasjonsmengd som er lagra på eit medium for seinare lesing, lyding, framsyning eller overføring
b. Arkiv: dokument som vert til som lekk i ei verksemd.
Men den bestemmelsen kom altså først med arkivloven (1992). Så i lang tid har nok mange fotografier unnsluppet arkiveringsprosessen og det har vært mer tilfeldig hva som er blitt bevart i arkivene. Dessuten stiller fotografiene strengere krav til oppbevaringsforhold enn papirmateriale, noe som har gjort at de har vært mer utsatt for ødeleggelse og informasjonstap. Men fotografiene som er bevart er det stor interesse for. De kan tale så direkte til oss, ja ”si mer enn tusen ord” og kan utnyttes i historiske fortellinger og i andre og nye sammenhenger.
Siden er nye medietyper kommet til og vi har på samme måte slitt med å arkivere disse fordi tenkningen rundt bevaringen i hovedsak har vært basert på papirmediet. I dag har vi samme utfordring med de digitalt skapte fotografiene som med annet digitalt skapt materiale. Samla samfunnsdokumentasjon krever at alle typer medier behandles likeverdig og kan bevares.
Se https://www.facebook.com/birth.of.photography?ref=stream
Diskusjon
Ingen kommentarer så langt.